Treningsdagbok uke 17

Denne uken startet med et brak og den tyngste økten noensinne på CFO (for min del). Her kommer uken, dag for dag:

Mandag:

Morgenjoggetur: 3,6 km, 21 min

Sykle/gå til jobb: 4 km, 30 min

WOD – Murph:

• 1 mile run
• 100 ringrows (Rx’d er pullups)
• 200 Pushups (måtte ned på knærne etter en stund)
• 300 airsquats
• 1 mile run

Time: 59:44 …. PHU!!

Tirsdag:

Powerwalk fra jobb til trening, 4 km – 39 min

YOGA, 60 min

Onsdag:

Kombinert Powerwalk/sykling til jobb, 4 km – 30 min

Powerwalk til trening, 4 km – 35 min

Endurance time: 3000 meter på romaskin, 14:22

Torsdag:

Sykkeltur fra jobb til møte med Synne: 7 km – ca 45 min

Fredag: Treningsfri!!

Lørdag:

WOD:

5 rft-
4 kettlebell squat clean & jerks 2x 8kg kettlebells
15 chest 2 bar pullups (jumping)
15 lateral burpees (lateral = hoppe sidelengs over kettlebells mellom hver burpee)

Etter alle fem rundene var utført avslutta vi med 800 meter løping.

Total tid: 24:45 min

Søndag: Treningsfri

Back in the game

Det er så fantastisk å være frisk! Setter ikke nok pris på det og tar det for gitt, men det skal ikke mange dagene til med snufing og hodeverk før jeg går på veggene hjemme!

På mandag var jeg i full gang igjen på Crossfit Oslo! Startet med et brak:

Holy Moly

Denne økta var mye verre enn jeg trodde! Selv om jeg trodde den kom til å bli hard, så hadde jeg ingen peiling på hva som ventet meg. Jeg fullførte den på 59:44 og det er dermed den lengste WOD jeg har hatt til nå på CFO.

Sånn ellers har jeg laget meg en veldig ambisiøs plan for treningen fremover. Jeg er fast bestemt på å klare å komme i en sommerform jeg er komfortabel med i år. Ja, så forfengelig er jeg faktisk. Den store forskjellen fra nå og før når jeg har prøvd å komme i bedre form (og klart det noen ganger) er at jeg har lagt bort vekta. Sånn som jeg presser kroppen og trener nå er det meningsløst å bruke et tall for å se om jeg har fremgang. Den hopper opp og ned som en jo-jo hver dag/uke uansett. Dessuten vil jeg jo se det i speilet etterhvert uansett. Jeg driter i hva jeg veier, punktum.

De eneste tallene jeg kommer til å bry meg om fremover er det jeg klarer å produsere på treningen!

I går for eksempel prøvde jeg meg på 3000 meter roing for første gang. Det var skikkelig kjipt og kult på en gang. Jeg traff relativt bra på tempoet tror jeg og fikk i gang en rytme som jeg holdt gjennom hele økten. Endte på 14:22 noe som jeg ikke tror er så veldig bra, men helt klart innenfor for en nybegynner.

Nei, nå får dere ha en strålende dag. Det ser det ut som det blir her i hovedstaden i alle fall

“Treningsdagbok” uke16

Ikke så hyppig blogging på meg nei. Men det er det jeg trives med. Orker ikke for mye stress og press med det – det er jo ikke alltid jeg har så mye å si. Det er ikke akkurat som om jeg har noen sponsorer å gjøre fornøyde, så da tar jeg det i mitt eget tempo.

Nå er det uke 17 allerede og på tide å legge ut treningsdagboken for sist uke. Den er mildt sagt deprimerende kan jeg fortelle dere.

Det startet helt OK med mandagen og WOD:

RFT:
400m row
12 deadlifts @ 60 kg (sliiiten etter gårsdagen)
21 box step ups
Time: 15:23

I tillegg gikk jeg fra jobb til trening og tøyde i 20 min.

Dagen etter kom jeg til og med opp for å gå til jobb og hadde store planer for dagen ellers. Men så fikk jeg plutselig en telefon fra søsteren min som kunne fortelle at faren til niesen min hadde vunnet billetter til Bieber samme kveld og de trenger overnatting i Oslo. Så da droppet jeg selvsagt trening og hadde noen koselige timer sammen med de i stedet.

En ekte Belieber

Dagen etter var det tid for tannlegetime, og jeg skulle borre i to tenner.. Tok det uten bedøvelse da, siden jeg er en skikkelig tøffing (les: syns å sette bedøvelse er kjempevondt og risikerer heller litt borre-vondt). Jeg skulle egentlig på trening, men hadde så vondt i hodet etter jobb at det ble det ikke noe av. Jeg trodde det måtte være på grunn av tannlegebesøket, men på torsdag viste det seg at det var verre enn som så. Jeg ble liggende 2 dager på rad med feber og dårlig samvittighet ovenfor kollegene mine som måtte dekke opp for meg når jeg var syk..

Trøstemat med masse antioksidanter – vinn, vinn!

Først på lørdag våget jeg meg ut i aktivitet igjen og startet forsiktig med en liten tur i marka. Optimisten i meg snørte joggeskoa og rettet nesen mot Ullevålseter men den planen gikk i vasken siden skogen var full av bløt og råtten snø. Jeg snudde og gikk en tur rundt Sognsvann i stedet. Det ble 5,45 km på 55 min.

Ikke akkurat terreng for joggesko, nei.

Og så endelig på søndagen da så fikk Andreas heldigvis dratt meg med på gymmet for UKE 2 av Coan/Philipi programmet:

1. Markløft: 1×2 87,5 kg
2. Speed mark: 8×3 72,5 kg
3. Strake markløft 3×8
4. Stangrodd 3×8 25kg
5. Nedtrekk 3×8 40kg
6. Good Mornings 3×8 30kg

Og det var det. 3 (2 om man bare rekner skikkelig trening) ynkelige treningsøkter. Men, men – slik er det når man drar på seg sykdom. Heldigvis har jeg den mest fantastiske kjæresten i verden som vet akkurat når han skal pushe meg til å dra på trening selv om motivasjonen svikter. Lucky me!

Trening uke 15

Mandag

• Powerwalk til jobb @ 4 km – 42 min
• Powerwalk til trening @ 4 km – 38 min
• CFO: Kelly – 400 m run, 30 box jumps, 30 wall balls (4 kg) @ 28:11

Tirsdag

• Sykkeltur @ 11,3 km – 60 min
• Yoga – 60 min

Onsdag

• Powerwalk til jobb @ 4 km – 44 min
• Powewalk til trening @ 4 km 42 min
• CFO: 3×3 OHS @ 30 kg + Air Force – 20 thrusters, 20 SDHP, 20 push jerks, 20 OHS, 20 front squats @ 20 kg. 4 burpees for hvert minutt = 52 stk. Time 13:07

Torsdag

• Powerwalk til jobb @ 4 km – 43 min
• Treningsfri og konsert!

Fredag

• Yoga – 60 min

Lørdag

• CFO: 5 RFT – 400 m run, 20 burpees @ 15:30
• Joggetur – 4,5 km @ 31 min
• Rusletur – 5,8 km @ 1 t 16 min

Søndag

Coan/Philipi markløftprogram:

• 1×2 @ 82,5 kg
• Speed reps, 8×3 @ 65 kg (90 sek pause mellom sett)
  

Deretter 3 runder med (her med korte pauser mellom sett og runder):

• Strake markløft 8 reps @ 40 kg
• Stangroing 8 reps @ 40 kg
• Jumping pullups 8 reps
• Good Mornings 8 reps @ 30 kg

Søndagsfølelse på en lørdag

I går hadde jeg skikkelig søndagsfølelse dere! Det er nok fordi jeg tok meg fri på fredag, dermed er det en skikkelig deilig følelse å våkne opp i dag og ha hele dagen urørt foran meg. Ikke det at jeg ikke liker jobben min, men hurra for FRI!

Det første jeg gjorde når jeg våkna i går var å gå inn for å sjekke WOD. Jeg må innrømme at jeg ble ganske skjelven i knærne.. Det var nemlig snakk om dette:

5 RFT (rounds for time)

• 400 m run
• 20 burpees

Så enkelt kan det gjøres, men det ble altså helt grusomt tungt. Akkurat slik jeg liker det! Det ble som vanlig en liten rusletur hjem til den nye favorittfrokosten min: Varmrøkt laks servert med agurk + litt gresk yoghurt med masse blåbær og bittelitt honning oppå. NAM!

Senere på dagen ble jeg med Andreas på en liten joggetur i nabolaget og enda senere gikk vi en liten tur. En ganske aktiv dag med andre ord.

I dag skal jeg opp på Open Gym på CFO tenkte jeg. Jeg har funnet et program jeg skal kjøre på markløft. Det heter: Coan/Phillipi 10 week deadlift routine. Du legger inn nåværende 1RM og ønsket 1RM (innenfor rimelighetens grenser) og får utregna et 10-ukers treningsopplegg. Det er kun 1 økt i uken, så det passer perfekt nå når jeg holder på med Crossfit og vektnedgang i tillegg.

Da må dere nyte søndagen folkens!

Konsert og fridag

I går kveld var jeg invitert på konsert av den snille kjæresten! Han kjøpte billettene for lenge siden da jeg nesten ikke visste hvem de var. Men for en konsert det var! Oslo Sprektrum var pakka full av folk som også hadde gleda seg til å få se Mumford & Sons! Det er nok en av de beste, om ikke den beste, konsertopplevelsen i mitt liv!

I forbindelse med dette ba jeg om å få fri fra jobben. Jeg har noen oppsparte feriedager, og syns det var perfekt å få brukt det på noe slikt som dette. Nå ble jeg ikke så sein i går – men jeg ble så trøtt at Andreas syns jeg så full ut på bussen hjem. Jeg er helt avhengig av nok søvn og det var deilig å ikke våkne til klokka i dag for en gangs skyld.

Likevel sto jeg opp før halv åtte, men fikk se til å holde senga helt til Andreas hadde gått. Han rister bare på hodet – “gå å legg deg igjen, du har jo fri! Da skal man sove hele dagen og være våken hele natten!”. I don’t think so!

Nå sitter jeg i sofakroken og nyter en kopp nydelig kaffe og prøver å bestemme meg for om jeg skal ta en joggetur eller rydde og vaske leiligheten.. Decisions, decisions!

Innblikk i treningsmentaliteten – steg for steg

Jeg skjønner det egentlig ikke. Her har jeg gått rundt og tenkt med meg selv; “Jeg har jo egentlig ganske bra kondis – jeg tar meg jo en joggetur i ny og ne. I tillegg går jeg mye powerwalks”. Jeg kunne ikke tatt mer feil. Jeg kan godt fortelle at stoltheten min får seg en knekk for hver trening jeg er på for tiden. Hver eneste WOD går omtrent sånn som dette:

1. Jeg ser hva vi skal ha, tenker; “Shit det ser heavy ut, men jeg klarer nok RX’d” (RX’d er når du klarer de vektene/øvelsene som er oppgitt uten å modifisere noe).
2. Jeg bestemmer meg i siste liten for å skalere litt, siden det er første gang jeg prøver osv..
3. Etter 2 min er jeg skikkelig kjepphøy og tenker at dette blir lekende lett
4. Etter 4 minutter tror jeg at jeg skal DØ og kan ikke forstå at det bare har gått 4 minutter!!!
5. Når jeg har kommet halvveis er jeg nok helt på bunnen, jeg skjønner at jeg har halvparten igjen og vet ikke hvordan det overhodet skal gå. Jeg begynner å ta lenger pauser mellom reps/sett enn jeg er stolt av… Samtidig skammer jeg meg over kondisen og føler at jeg aldri har kondisen til en som ikke har trent et minutt av sitt liv.
6. Siste runde/minutt går det en faen i meg og jeg kjører den helt ut!
7. Som regel ligger jeg ned i 1 – 5 min etter endt økt for å komme meg igjen. Det er her stoltheten begynner å komme snikende igjen og jeg er overlykkelig over at jeg faktisk er ferdig. Jeg morer meg med å smile ondskapsfullt til den neste gjengen som kommer og ser hvor slitne vi er
8. Jeg begynner å glede meg til neste økt og er spent på hva de da kan finne på å utsette oss for..

Dette går jeg gjennom hver gang, jeg lurer på når jeg skal lære meg å ikke undervurdere høyrepstrening uten pauser. Jeg angrer alltid på at jeg ble med sånn midt i, men er veldig glad for det etterpå. Jeg tror det er det som kalles å presse seg selv eller gi alt.